NaturviterPodden
Naturviterne
Subscribe
I NaturviterPodden inviterer vi gjester som deler historier og gir deg innblikk og kunnskap om fagene som vi er opptatt av. Du får også høre mer om livet i og rundt fagforeningen Naturviterne. Intervjuer er Torbjørn Hundere.
Se kontaktinfo på Naturviternes nettside
Episode results
NaturviterPodden
Nov 20, 2023
— Dette brenner Naturviternes studentstyre for!
Naturviternes studentstyre: — Dette brenner vi for!
I denne episoden av NaturviterPodden møter du Naturviternes studentstyre ved Vår Theresa Skrudland Hetland, Solveig Storfjell, Thea Storholt, Silje Eliassen og Christine Riis-Pedersen.
I samtalen får du innsikt om hva det innebærer å være naturvitenskapelig student, engasjert i studentpolitikk og lidenskapelig opptatt av natur, klima og miljø. Studentene diskuterer sin deltakelse på Naturviternes landsmøte 2023 og de viktige spørsmålene om hvordan unge mennesker kan gjøre en forskjell i samfunnet, både som studenter og som fremtidige naturvitere.
Å delta på Naturviternes landsmøte
Samtalen begynner med studentenes refleksjoner etter å ha deltatt på Naturviternes landsmøte. De gir uttrykk for sin takknemlighet over å bli invitert og for å bli tatt seriøst av organisasjonen. De understreker viktigheten av at studenter blir hørt og at deres meninger blir verdsatt i organisasjonens beslutningsprosesser.
Samfunnspolitisk plattform
Studentene snakker om Naturviternes samfunnspolitiske plattform, som innebærer at organisasjonen tar standpunkt i politiske spørsmål som påvirker naturvitere og miljøet. Dette inkluderer spørsmål om arealendringer, det grønne skiftet og andre miljøspørsmål. De forklarer hvordan Naturviternes medlemmer kan ha ulike meninger om disse spørsmålene, men at det er viktig å ha en felles plattform som representerer organisasjonen som helhet.
Studentenes rolle i Naturviterne
Samtalen går deretter inn på studentenes rolle i Naturviternes studentstyre og hvordan de fungerer som et bindeledd mellom studentene og organisasjonen. De deler noen av sine hjertesaker, inkludert studentboliger, helse, studiekvalitet, naturvitenskapskompetanse, arbeidsliv og kollektivtilbud. Studentene forklarer hvordan de arbeider for å fremme disse sakene og jobber for å forbedre studentenes livskvalitet.
Økonomiske utfordringer for studenter
En viktig diskusjon i samtalen dreier seg om de økonomiske utfordringene studentene står overfor. Studentene deler sine erfaringer med å måtte jobbe deltidsjobber ved siden av studiene for å få livet til å gå i hop. De diskuterer hvordan deltidsarbeid kan påvirke studieprogresjonen og livskvaliteten til studenter, og hvordan økonomiske bekymringer kan påvirke studenters psykiske helse.
Mental helse og klimaengasjement
Studentene tar opp viktigheten av å adressere spørsmål knyttet til mental helse blant studenter. De forklarer at tilgjengeligheten og ventetiden for psykologhjelp kan være utfordrende, og hvordan dette kan påvirke studenters trivsel. Samtalen går videre til å diskutere klimaendringer og studenters engasjement i miljøspørsmål. Studentene uttrykker bekymring for klimaendringene og understreker viktigheten av å handle nå.
Arrangementer og initiativer
Avslutningsvis deler studentene kommende arrangementer og initiativer de jobber med, inkludert en karrieredag på NMBU der de inviterer bedrifter for å hjelpe studenter med å bygge nettverk. De fremhever også viktigheten av å være synlige på universitetene og oppfordrer studenter til å gi tilbakemeldinger og forslag til studentstyret.
playlist_add
NaturviterPodden
Nov 8, 2023
— Genteknologi er en naturlig del av livet!
Sigrid Bratlie, vinneren av Naturviterprisen 2023, er en av de akademikere som gjør en betydelig innsats for å forenkle og popularisere komplekse biologiske begreper og ideer. I denne samtalen møter du den inspirerende molekylærbiologen fortelle om sitt arbeid med å fremme vitenskapelig forståelse og bevissthet.
Her er et sammendrag av samtalen i NaturviterPodden:
Forenkling uten å ofre integriteten
I sitt formidlingsarbeid har Bratlie en klar filosofi: å forenkle komplekse biologiske konsepter uten å ofre faglig integritet. Hun bruker metaforer og unngår faglige detaljer for å gjøre biologi mer tilgjengelig for et bredt publikum.
Balansen mellom fagperson og formidler
Bratlie understreker at hun alltid er en molekylærbiolog i bunn og grunn. Hun ser viktigheten av å opprettholde sitt faglige fundament i en tid der mange "fagfluensere" prøver å uttale seg om ulike fagområder på sosiale medier.
Hvordan hun ble molekylærbiolog
Bratlie deler sin personlige reise til molekylærbiologiens verden. Hun beskriver hvordan et besøk på en høgskolen i Ås, hvor hun så DNA-analyser for første gang, tente gnisten som ledet henne til molekylærbiologi.
Genteknologi og bioteknologi
Bratlie forklarer betydningen av genteknologi og bioteknologi i dagens samfunn. Hun påpeker at disse verktøyene har enorme potensialer, spesielt innen medisin og matproduksjon, og de kan spille en nøkkelrolle i å løse fremtidens utfordringer.
CRISPR
CRISPR er en av de mest kjente metodene innen genteknologi, og Bratlie diskuterer hvordan den blir mottatt og hvilke muligheter den gir. Hun understreker at det er viktig å skille mellom teknologien og hvordan den blir brukt.
Etikk og genteknologi
Bratlie diskuterer også de etiske aspektene ved genteknologi og viktigheten av en grundig samfunnsdebatt om bruken av disse teknologiene. Hun peker på behovet for å vurdere hva som er viktig og hvordan genteknologi kan brukes til å løse store samfunnsproblemer.
Fotosyntese og matproduksjon
En av Bratlies lidenskaper er fotosyntesen og dens rolle i matproduksjon. Hun forklarer hvordan genteknologi kan brukes til å optimalisere fotosyntesen og bidra til å produsere mer mat på mindre areal, noe som er kritisk i en tid med klimaendringer og befolkningsvekst.
Realfag i skolen
Bratlie oppfordrer til en renessanse for realfagundervisningen i skolen, spesielt med tanke på å gjøre fagene mer interessante og relevante for elevene. Hun understreker viktigheten av å lære om vitenskap i en større samfunnsmessig sammenheng.
Rekruttering til realfagene
Bratlie bekymrer seg for rekrutteringen til realfagene og peker på behovet for å skape interesse og kunnskap blant unge mennesker. Hun mener at realfagene er nøkkelen til å løse noen av de mest presserende utfordringene i verden i dag.
playlist_add
NaturviterPodden
Oct 31, 2023
Jaktprat - hvorfor driver vi med jakt?
Årets jaktsesong på rype har vist en gledelig oppgang i nord og begredelig nedgang i sør, forteller Jo Inge Breisjøberget som er utmarkssjef jakt og fiske i Statskog. I denne samtalen får du høre mer om årets jaktsesong. Vi stiller også spørsmålene: Hvorfor driver vi med jakt, hvordan utvikler jakta seg her i landet og hva skal til for å få jakta ennå mer bærekraftig?
Sammendrag av podkasten
Norges jakt- og fiskeforvaltning er et komplekst og følelsesladet felt som berører mange nordmenn. I denne samtalen med Jo Inge Breisjøberget, som arbeider med jakt og fiske i Statskog, ble flere viktige aspekter av dette feltet belyst. Statskog, som representerer den største enkelteiendommen i Norge, med ansvar for omtrent en femtedel av landets totale landareal, spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen.
Følelser og lidenskap for jakt
En grunnleggende forståelse av hvorfor så mange nordmenn engasjerer seg i jakt og fiske er at det er en aktivitet som vekker sterke følelser. Jakt og fiske gir en mulighet til å utføre lystbetonte aktiviteter som skaper dype følelsesmessige bånd til naturen og dens ressurser. For mange jegere og fiskere er nysgjerrigheten en drivkraft, og de ønsker å lære mer om sine interesser.
Jakt på lirype i Norge
Jo Inge Breisjøberget har gjennomført sin doktorgrad om forvaltningen av lirype i Norge. Han beskriver årets jaktsesong for lirype som delt, med en gledelig oppgang i nord og en mer skuffende situasjon i sør. Årsaken til denne forskjellen ligger i klimatiske og geografiske forhold, med varierende tilgang på smågnagere som påvirker rypenes situasjon. For å ivareta bærekraften i bestanden valgte Statskog å stenge rypejakten på sine områder i Sør-Norge da det var få ryper tilgjengelige, og for å unngå unødig belastning på bestanden.
Holdningsendringer blant jegerne
Breisjøberget merker en positiv endring i holdningene blant jegere når det gjelder forvaltning og bærekraft. Tidligere tiltak som var upopulære blant jegere, som å stenge jaktområder, møtes nå med større forståelse og aksept. Dette tyder på en voksende bevissthet blant jegere om behovet for ansvarlig forvaltning og ivaretakelse av bestandene.
Jakt og fiske i det norske samfunn
Diskusjonen går videre til hvorfor jakt og fiske fortsatt er relevante i det moderne norske samfunnet i 2023. Breisjøberget argumenterer for at jakt og fiske har dype røtter i den norske kulturen og historien. Disse aktivitetene har historisk sett vært avgjørende for å skaffe mat og proteiner til folket. Selv om samfunnet har utviklet seg, mener han at mennesker fortsatt har en naturlig plass i naturen og bør være en del av dens kretsløp. Han understreker imidlertid viktigheten av bærekraftig forvaltning og aksepten i samfunnet for at disse tradisjonelle aktivitetene skal kunne fortsette.
En nordisk modell for jakt og fiske
Breisjøberget påpeker viktigheten av den nordiske modellen for jakt og fiske, som er preget av tilgjengelighet for alle samfunnslag og en bred aksept i befolkningen. Dette skiller seg fra andre land, som Frankrike, der jakt ofte blir en eliteaktivitet. Den norske tilnærmingen, der alle har muligheten til å delta uavhengig av økonomisk status, anses som en nøkkel til suksess for jakt og fiske i Norge.
Bærekraftig høsting og dyrevelferd
Samtalen dreier seg deretter mot spørsmålet om hvorvidt jakten oppfyller kravene i Naturmangfoldloven, spesielt med tanke på bærekraftig høsting og dyrevelferd. Breisjøberget forklarer at nøkkelen ligger i dokumentasjon og kunnskap om bestandene som jaktes på. For å oppnå bærekraftig høsting, er det nødvendig å fastsette mål og overvåke bestandene ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dyrevelferd er også et viktig aspekt, og det arbeides med å minimere lidelse og sørge for ansvarlig jaktpraksis.
Rekruttering og framtidige utfordringer
Breisjøberget påpeker at rekruttering til jakt, spesielt storviltjakt, vil være en utfordring i fremtiden. Eldre jegere utgjør en stor del av jegerpopulasjonen, og det er behov for å tiltrekke yngre generasjoner til aktivitetene. Rekrutteringsarbeidet er en nødvendighet for å sikre bærekraften i jakt og fiske i årene som kommer.
Rammevilkår og aksept i samfunnet
Endringene i samfunnet, med urbanisering og endrede næringsmønstre, påvirker også rammevilkårene for jakt og fiske. Aksepten i samfunnet, spesielt blant de som bor i byer og tettsteder uten førstehåndskunnskap om jakt, spiller en avgjørende rolle. Breisjøberget understreker viktigheten av å opprettholde aksepten for jakt i hele befolkningen.
playlist_add